Fra Ordetogisrael.no
10. juli 2011.
Dr. Udi Etikett er seniorforeleser i statsvitenskap ved Ariel University Center i Samaria. Han ser mange tegn på at israelerne blir mer og mer jødiske og politisk hauker. Dette gjør at f.eks. nåværende statsminister Benjamin Netanyahu og hans regjering får øket støtte i befolkningen for å føre en hardere linje i forhandlingene med Fatah og Hamas.
De seneste meningsmålinger i Israel viser at de høyreorienterte politiske partier med statsministerens parti Likud i spissen går frem, mens de sosialdemokratiske partier og venstrepartiene går tilbake. Ved et eventuelt nyvalg vil Netanyahu fritt kunne velge å danne en bred sentrumsregjering eller en høyreorientert koalisjon uten å måtte ta noe hensyn til en venstreorientert gruppe i Knesset.
Dette er ikke noe som har skjedd tilfeldig i Israels politiske bilde. Flere prosesser har over tid gjort det jødiske samfunn i Israel mer og mer konservativt. Dette er ikke bare et resultat av demografi, sekularisering eller den kraftige innvandring fra tidligere Sovjet. Jøder generelt føler nå en økende tilknytning til Samaria og Judea, så de tar turer til disse områdene som om området tilhører Israel.
De jøder som senest innvandret til Israel, bl.a. fra tidligere Sovjet og fra Etiopia, er de som krever en sterkere politisk holdning overfor araberne, og som vil at Israel skal føre en mer avskrekkende politkk og ikke gi territoriale innrømmelser i forhandlinger. Merkelig nok finner man slike meninger også innenfor Israels venstreorienterte leir, f.eks. i partiet Meretz. I flere sosialistiske kibbutzer, spesielt rundt Gaza og ved Israels grenser, er det store grupper som faktisk støtter utenriksminister Liebermans harde linje. Det er også en økende bølge av zionistiske holdninger innenfor den venstreorienterte fløy, som fører Israels kurs mot høyre. Den politiske "duementaliteten" synes mindre og mindre i Knessets utenriksdebatter.
"Er israelerne blitt mere åndelige," spør Uri Etikett. "Vel det må vel sies å være forbundet med en viss økende åndelighet, men kanskje mer en slags kjærlighet til landet og med en økende tilhørlighet til den jødiske historie og kultur, som vi ikke må gi avkall på", sier han videre. Denne sosiopolitiske utvikling gir ikke bare effekt innen det israelske samfunn, men får også følger for israelernes tanker om hvordan de vil styre sitt land i forhold til de arabiske stater rundt dem. De vil ikke at Hamas og Fatah skal bestemme noe over det israelerne ønsker i sitt land.
Hele denne forandring i den politiske mentalitet blant jødene er altså en prosess som har gjort folket mer jødiske og "haukaktige" og mer høyreorienterte. Derfor er de fast bestemt på at skal det signeres en fredsavtale med Hamas og Fatah, må det kreves at de klart anerkjenner Israel som en jødisk stat, og at det må bli totalt slutt på deres terror og fiendtlige holdning til Israel. For Israel må dette være et klinkende klart utgangspunkt for forhandlinger.