4. april 2009.
Finanskrisen har sendt verden inn i en sterkt oppløsende tilstand – som åpner for de helt store forandringer. En klipper fra Aftenposten nett 03.04.09:
v. Storeng: ”G20 greide å skjule uenigheten. Men ingen har oppskriften på fremtidens globale kapitalisme. Derfor må alle nå spørre Kina om råd.
Men det nye kommer under lederskap av Kina og USA. Den gamle transatlantiske dominans brytes opp, og dominans kommer over Stillehavet og Østens konger som Bibelen forutsier det i Johannes Åpenbaring Kp.
Videre i artikkelen har vi en rekke interessante utsagn som for så vidt er helt utenfor den åndelige og bibelske kontekst – men som klart peker i retning av Østen, èn verden og èn hersker - når en kjenner Bibelens profetier. Han skriver: ”Kan den dynamiske, globale kapitalisme repareres?” Brown sier at ”the Washington consensus” er historie. Det vil si at deres tankemessige og økonomiske lederskap er over og ut. ”Nøkkelspørsmålet er om sterk vekst og økonomisk stabilitet lenger kan forenes i en global økonomi. - - Verden har de siste tiår opplevd en spektakulær vekst som har løftet millioner ut av fattigdom – inntil en finanskrise i USA spredte seg over hele kloden, med dramatiske ettervirkninger.” Det var internasjonalisering, globalisering, multikulturell og multireligiøs verden de var ute etter inntil det ble stoppet - - og de har ikke gitt seg med dette – for i dypet av dette trekker den onde selv i trådene. Og med bakgrunn i denne krisen skal vi nok se at verden tar ny rennefart mot nye samlinger i redsel for proteksjonisme og i motstand mot Bibelens klare nasjonale tenkning som disse folkene anser for helt ”utilstrekkelig.” (Les ApG 17,26-27)
De antyder at det er den gamle verdensordning fra siste verdenskrig (Atlanterhavspakten m.m.) som ”nå sprekker” – og den franske president Sarkozy opptrådte nesten ”som et sint lemen” fordi han nå senser at makten glir ut av hendene på Europa og hans eurabisme med samling rundt Middelhavet i samarbeid med araberne mot kristendommen og Israel.
Da er vi altså langt inne i endetiden, og dermed vil det heretter gå raskere og raskere hvor vi antagelig får en krig mot Israel ledet av Egypt (Sydens konge) som Daniel sier. Når nasjonene rundt Israel er borte, synes GOG-krigen å komme (Esek. 37-39) for så å fortsette over mot de store oppgjør hvor Østens konger kommer med store hærer mot Midt-Østen, og Romerriket har samlet seg for å ta Israel. Dette riket av jern og leir – som Guds riket skal knuse når det kommer i stråleskrud. Vi skal ”skjønne det når det skjer” og da kan vi løfte våre hoder mot himmelen – for vår forløsning stunder til” – så Guds barn har intet å frykte selv om det kan bli turbulente og stormfulle tider.