Fra Kommentar-avisa.no
28. juli 2006.
Av Jørgen Høgetveit.
De globale aktører og interesser
Det globale storpolitiske spill er både interessant og uhyre spennende, men også skremmende. De store aktørene er selvsagt USA, Russland, EU og Kina og deres kamp om ressurser (olje, mineraler m.m.) og strategiske posisjoner. Mye av kampen sirkler om Midtøsten, men det får storpolitiske globale konsekvenser.
Utviklingen mot global kamp
Etter at muren mellom Sovjetunionen og Vesten falt i 1989 og Sovjet gikk i oppløsning – utvidet NATO sitt influensområde langt inn i de landene som Sovjet hadde hatt som sitt interesseområde.
Nå ville Russland ha det som sin sikkerhetssone – noe de mente de trengte på grunnlag av smertelige historiske erfaringer. Men dette ble ikke respektert av nasjonene og NATO med USA i spissen. Det skapte spenninger.
I Øst og Syd har Russland 6 store muslimske farlige land. Men nå hadde Russland fått seg en ny statsledelse som samlet maktens tråder mer og mer sentralt på få hender – og i tillegg fikk de hånd om store gass- og oljeforekomster som ga dem en enorm makt som verden trenger - ikke minst p.g.a. et truet Midt-Østen.
Midtøsten bygger seg opp
I dette tidsrommet bygger spenninger seg opp i Midtøsten og Østover. Bin Laden kommer i sving og etter å ha bygd seg opp en stund og skapt onde ting i Midt-Østen – så slår han til mot Twin Tower den 11. september 2001.
USA får sjokk og bli nødt til å svare med en storstilt kamp mot verdensterrorismen både fra Afghanistan som var Bin Ladens oppmarsjområde – men også Irak som var dypt involvert i kampen om Midt-Østen. Det viste jo den 8-årige kampen mot Iran og angrepet på Quwait – som Bush senior slo ned. Nå var det Bush jr. som måtte slå hardt til og gjorde det, men samtidig la Det hvite hus opp til et globalpolitisk slag.
De skaffet seg baser selvsagt i de to nevnte land og Den nære orient. Det ga dem et kontrollerende vakthold mot Kina fra Afghanistan – og mot Iran – som de også kunne kontrollere fra Iraqsiden.
Man var smertelig klar over at alliansene med Saudi-Arabia – og at tilgangen til oljen fra Midt-Østen hang i en tynn tråd – selv om Saudi Arabia nok i det lengste er forsiktig med å komme for mye på kant med USA med den muslimske gruppering de tilhører. Og USA arbeider hardt i Nord-Afrika som for eks Sudan med flere naboland for å sikre en demokratisk utvikling og sin innflytelse.
Men Kina går også tungt inn i disse områdene på jakt etter olje og råstoffer samt utvidet marked for sin enorme industriproduksjon.
USA i samarbeid med Russland
Selvsagt er USA tindrende klar over hvor sårbar tilgangen til Midt-Østen`s oljeressurser er og transportlinjene både ut fra Hormuzstredet og gjennom Suezkanalen. Derfor søker både USA og EU – men også Kina mot Russlands store gass- og oljefelt i Nord.
Og Russland med Putin i spissen vet å spille kortene sine – som de store sjakkspillere de er.
EU maser i syd og USA legger opp lang tankerlinje langs norskekysten nord om England til USA med olje og gass for å sikre seg, men makten glir over på Russlands hender i.o.m olje og gass.
Imens raser araberne videre og er nærmest utøyelige både utad i Vesten, mot USA og Israel og innad mot hverandre – for hele verden – må vite – skal underlegges deres Allah. Det hele spisser seg i og rundt Israel – som er deres hat objekt nr. en ut fra Koranen med olje som middel.
Israel føyer seg og gir etter alt for langt for å tekkes verdensopinionen – og de mer siviliserte land, uten at det hjelper noe særlig. De skjønner selvsagt det utpressingsspillet som muslimene driver mot de andre nasjonene for å få nakketaket på Israel og fjerne de fra jordens overflate.
Israel er med sin blotte tilstedeværelse et vitnesbyrd om at Allah ikke er størst og at de har tapt land til Abrahams, Isak og Jakobs Gud som de - og stadig flere fornekter. Araberne aner det, og Satan vet det – og dirigerer sine tropper mot Israel og Israels Gud, men de vil forregne seg.
De som tror på Gud og kanskje også orienterer sin utenrikspolitikk ut fra den historie som er skrevet før det skjer – for at vi skal tro når det skjer – altså profetiene i Bibelen, samler seg til støtte for Israel – tross alt. Det passer dessuten svært godt inn i USA`s store globale engasjement og egne interesser.
Iran og Syria forregnet seg?
Iran trodde at tiden var inne til å skremme vannet av Israel og Vesten med signaler om atomvåpen samt stadige trusler om Israels utslettelse. Men de forregnet seg selv om de to - Syria og Iran hadde rustet opp Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza med tunge våpen. De regnet med at de skulle kunne plage Israel og gjøre dem enda mer krigstrøtte og utmattet gjennom angrep fra to fronter med raketter og stadige nålestikk.
Og gikk det galt – slik at Israel mobiliserte, kunne de rope på våpenhvile (taktisk etter Muhammeds oppskrift) og satse på den internasjonale opinion og oljepresset.
Men igjen - de forregnet seg både på Vesten – men spesielt USA og sine egne brødre i Saudi Arabia. De sistnevnte gikk ut med en kraftig kritikk av angrepene og signaliserte at dette kunne føre til ødeleggelse av mange arabiske nasjoner. Ergo var araberverdenen splittet og ikke samlet som mange trodde og sa høyt. Det var jo en lette.
Saudiene hadde selvsagt ingen medfølelse med Israel, men de vet at Israel er sterk nok til å knuse nabostatene og de selv er helt avhengig av hjelp fra USA om Iran skulle finne på det samme som Saddam gjorde tidligere. Så derfor tar man avstand – de ønsker ikke et Iran som leder i Midt-Østen.
USAs, Israels og egeninteresser
Så sa USA nei til å legge press på Israel – men ga dem tvert imot frie tøyler til å rydde opp både i Gaza og Libanon, rottereir for verdensterrorismen spisset mot Israel. Dette til Europas store forskrekkelse, men de kunne intet gjøre.
Og her kommer USAs storpolitiske kamp inn igjen – som nok de fleste ikke hadde forstått.
Nå signaliserer de endatil at det er ok om Israel rydder opp med Syria. Rimeligvis, for da får de gjort det uten at de må trekke mer på egne folk og utstyr.
Nå kan jødene gjøre jobbene – som USA lenge har sagt burde gjøres – ta Syria et krafttak for det samarbeidet de har drevet med opprørskreftene fra Irak ved å ta imot USAs fiender, våpen og antagelig masseødeleggelses-våpnene fra Saddam Hussein. Nå kan Israel gjør den jobben antagelig mye bedre enn USA.
Så får USA ryddet av veien Hizbollah – gitt Syria og Iran en skikkelig trøkk, fordi det er de som trekker i trådene her – samt fått ryggen fri fra vest slik at de lettere kan rydde opp med Iran. De fleste er vel enige om at det må gjøres med det første før de begynner å sende sine dødelige langdistanseraketter mot store deler av verden.
F.N. det maktesløse ”samvittighetsvaskeriet”
Jødene kaller FN for UN (united nothing, altså forenet ingenting) og A. Øverland benevnte det ”samvittighetsvaskeriet” hvor man altså gjør svart til hvitt og omvendt. Det er for øvrig dominert av totalitære stater med over 60 %. Begge benevnelsene passer godt på FN. De er en tannløs prateklubb som stadig vekk tar urettferdighetens parti. Så også nå.
Det passer også svært godt på situasjonen i Libanon hvor Libanon ikke har gjennomført FN-resolusjon nr. 1559 som klart og tydelig sier at Hizbollah skal avvæpnes. Når ikke de gjør det – må Israel gjøre det.
Uten å blunke går gen. sek. Koffi Annan ut med sterk kritikk av Israel fordi de skal ha rammet en senter for FN-styrkene i Libanon og drept fire soldater. Israel beklager dypt, men understreker at det var gjort ved et rent uhell – og tar kraftig igjen med Annan fordi han ikke vil ta imot en slik beklagelse.
Annan på sin side har vært uhyre vag og synes ikke å ha tilsvarende reaksjoner p.g.a. alle de soldater Israel har mistet fordi FN ikke har gjort jobben sin i Libanon og stoppet Hizbollah med sine såkalte vaktstyrker. Slå den!
Tam og forsiktig mediaverden
Fienden er relativt lettskremt for de har gode antenner – spesielt i forhold til den veien maktens vinder blåser. Etter langvarig sjikanering av Israel og tilsvarende ros til Israels fiender – har nå tonen gradvis blitt dempet og lagt om.
Hylekoret i Vest og i Norge med NRK, Willoch, NUPI og FAFO i spissen - har begynt å innse at det finnes andre i verden og som har makt og mener noe annet enn dem, bl.a. USA, og delvis England – altså våre beste allierte. De begynner kanskje å ane at her er det også fundamentale krefter ute og går – krefter de tydeligvis hater – og som de ikke makter noe mot.
De er selvsagt meget skuffet, og vi unner dem helhjertet å lukke sin munn og slikke sine sår av feilvurderinger for enn stakket stund. Mest håper vi at de for fremtiden holder seg vekk fra offentlig påvirkning, men det er vel for meget å håpe på.
Bønn: Reis deg Herre – la fienden kjenne makten fra Israels Gud
Det er uten tvil et spennende og interessant globalt kampbilde som her er forsøkt risset i grove trekk, men det kan avstedkomme skremmende opplevelser også her Nord – noe en ikke skal komme nærmere inn på i denne sammenheng.
Men det som er enda mer spennende, det er å lese profetiene – som vi bl.a. har gjort et forsøk på i tidligere artikler i NKA.
Vi vet ikke rekkefølgen, men vi vet at Gud er på tronen ennu, og så lenge Han sitter der, er det ingen grunn til mismot, for Han kommer til å oppfylle sitt Ord – og da skal vi ”skjønne det når det skjer” og løfte våre hoder i styrket tro.
La dem bare kalle oss fundamentalister og det som verre er. Når Herren i sin langmodighet dog reiser seg og taler som i fordums tid, vil verdens barn skjelve og Herrens barn glede seg. La oss lese og be over Salme 83 og be Han fortsatt gripe inn for sitt folk og oss som støtter dem.
”Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høyeste over all jorden!” v. 19.