Tidens tegn.

Fra Ordetogisrael.no/bladet
Nr. 3 - 2011.
Af pastor emeritus Per Braaten.

Skriften taler om mange tegn som skal prege ende­tiden. Det er tegn på det religiøse, politiske, kom­mersielle, økonomiske, sosiale og militære område. Og det er tegn som har å gjøre med store naturkata­strofer og kosmiske forstyr­relser. Det er alminnelige tegn og mer spesielle tegn.

Alltid «endetidstegn»

Mange av disse tegnene har i større eller mindre grad vært til stede gjennom hele historien. Til ulike tider og på forskjel­lige steder har det alltid vært politisk maktkamp, militære konflikter, økonomisk sammen­brudd, sosial urettferdighet, sult, pest, jordskjelv og religiøs villfarelse. Endetidens tegn representerer derfor ikke noe helt nytt i forhold til tidligere tider. På en måte har de alltid vært der.

Forskjell i endetiden

Men det er dog en forskjell! De hendelser som det er tale om, vil tilta i omfang og intensitet. Tegnene vil øke i styrke og hyppighet. Det som før skjedde mer sporadisk, vil i endetiden bli en mer vedvarende tilstand. Det som tidligere kunne registeres lokalt, vil til slutt få globale dimensjoner. Hele verden vil bli berørt. Dette gjelder ikke minst noen av de kontrastfylte tegnene. Det skal på en og samme tid være både hunger og overflod, ødeleg­gende kriger og falsk fred, bibelsk hellighet og moralsk begrepsforvirring, lovløshet og diktatur, frihet og tvang.

Tegnene gitt til hjelp

Disse tegn er gitt oss til hjelp mot søvnens ånd. Vi står alle i fare for å bli grepet av sløvhet i forhold til Jesu gjenkomst. Det gjelder ikke minst oss som lever i et materielt over­flodssamfunn. Vi er omgitt av rikdommens bedrag på alle kanter. Bare Gud kan i nåde holde oss våkne. «Herren styre deres hjerter tit å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet», 2 Tess 3:5.

Og her kan tegnene bli oss til hjelp. Herren Jesus vil at vi skal gi akt på tidens tegn i lys av de bibelske profetier. Han sa: «Himmetens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde», Matt 16:3. I disse ordene av Mesteren ligger det en mild bebreidelse. Tidens tegn er et profetisk værvarsel om endetidens virvelstorm med påfølgende soloppgang. Guds rike skal seire til slutt.

Å tyde tidens tegn er ikke et uttrykk for kjødelig sensasjons­hunger eller religiøst svermeri. Profetordet i Den Hellige Skrift er noe langt mer enn et religiøst-politisk puslespill for spesielt interesserte. Målet er ikke - som noen påstår - å frambringe hysterisk redsel. Vi ønsker ikke å drive folk fra vett og sans, verken troende eller vantro. Må Gud bevare oss fra et slikt misbruk av tidens tegn. Men vi vil heller ikke avstå fra å søke en klarere forståelse av vår egen samtid i lys av den profetiske lampe. La misbru­ket opphøre, men la den rette bruk bestå! Tidens tegn er som en profetisk alarmklokke som bebuder Jesu Kristi nære gjenkomst. Mot denne bak­grunn er det vårt kall å vekke sovende syndere og formane dem til omvendelse. Troende må bli tilskyndet til å leve Gud nær hver en tid og stund. Våk derfor! «Maran ata!», 1 Kor 16:22. Herren kommer!

Spalteplassen tillater meg ikke å skrive utførlig om tidens tegn. Til det trenges det minst en hel bok, om ikke flere bøker. Jeg vil i stedet bare peke på noen få tegn som i dag synes å være nye i forhold til tidligere tider.

Stor reisevirksomhet og mye kunnskap

I Dan 12:4b finnes det en 2.500 år gammel profeti om endetiden - «Mange skal fare omkring - eller fare til og fra ­og kunnskapen skal bli stor.» Dette ordet har - så langt jeg vet - på det hebraiske grunn­språk også andre betydninger. Dette kommer til uttrykk i ulike bibeloversettelser, uten at dette behøver å innebære noen dypere motsetning. Men­nesker har til alle tider vært på reisefot. De har i alle fall vært på vandring. Av ulike årsaker har de følt behov for å bevege seg fra et sted til et annet, ofte under vanskelige forhold. Den geografiske avstand har vari­ert. De har måttet benytte seg av ulike fremkomstmidler, og ofte har de ikke kunnet bevege seg med så stor hastighet.

Hvor annerledes er ikke dette blitt i vår tid. De moderne transportmidler - både offent­lige og private - har revolu­sjonert all reisevirksomhet, Hver eneste dag er millioner av mennesker over hele jorden på reise. De tidligere store folkevandringer som vi kjenner fra historien er for ingen ting å regne mot det vi ser for våre øyne i dag. Verden er blitt liten. For oss er dette en selvfølge, men for tidligere generasjoner ville dette ha vært helt utenke­lig.

Dette er et av tidens mange tegn. Folk farer omkring! Dagens virkelighet stemmer forbløffende med Bibelens profetiske kart. Den kjente vitenskapsmann Isaac Newton, som var en ivrig gransker av de bibelske profetier, dristet seg til å mene at i de siste dager ville menneskene være istand til å bevege seg med en fart av 50 km i timen. Den gudsfornektende filosofen Voltaire rystet bare oppgitt på hodet av slike skrullete påstander. De skulle bare ha visst - både Newton og Voltaire - om dagens glo­bale reisevirksomhet.

Og kunnskapen er blitt stor. Ut fra selv konteksten i Dan. kap. 12 synes dette i første rekke å innebære en økende innsikt i det profetiske ord. Dette gjelder ikke minst de mektige kapitler i Daniels egen bok. De dypere hemmeligheter i denne boken skulle jo ifølge Guds bestemmelse være forseglet til endens tid, Dan 12:9. Dette bare som en liten antydning, men av plasshensyn må jeg la dette ligge.

Men den generelle kunnskap - og ogsa mye grundig og avgrenset spesialkunnskap ­skal i de siste dager sprenge alle tidligere forestillinger. Og slik er det blitt. Vi har nå nærmest ubegrenset tilgang til informasjon via internett, og her finnes et bunnløst hav av gammel og ny kunnskap for alle som er interessert. Det kreves bare noen få tastetrykk. Og internett binder mennesker sammen på tvers av lande­grenser, kulturforskjeller og religiøs overbevisning. Verden er blitt ett. Dette vil etter hvert bli enda tydligere. Forholdene legges mer og mer til rette for Antikristens regime. Vi har for lengst sett konturene av det kommende overvåkings­samfunn. Alt vil bli kontrollert. Denne mulighet representerer noe helt nytt i menneskehetens historie, men det er forutsagt i Bibelen for mange hundre år siden. Hvor i verdenslitteratu­ren finnes noe lignende?

Et dyptgripende frafall fra den kristne tro

Her kunne en henvise til mange skriftsteder, men jeg nøyer meg med å minne om bare et par kjente avsnitt. «Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer.», 1Tim 4:1. «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr», 2Tim 4:2-3.

Hvor sant er ikke dette i dag! Frafall og vranglære har fulgt Guds sanne kirke på jord som en skygge gjennom hele his­torien. Allerede i urmenigheten gjorde dette seg gjeldende. Senere har denne onde surdeig med tiltagende styrke fortsatt å øve sin fordervelige innflytelse. Både det onde og det gode, lys og mørke, sannhet og løgn, forakt og tilbedelse, forher­delse og sønderknuselse har levd - og lever - side om side. Men djevelen vil etter hvert synes a trekke det lengste strå. Alt melet vil bli surt! I alle fall sa Jesus: - «Men når Menneske­sønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden», Luk 18:8.

Endetiden vil være preget av en tiltagende religiøs pluralisme. Antikrist er ikke antireligiøs! Han er med all sin demoniske utrustning full av religion i dypet av sitt vesen. Falsk religiøsitet har vært et ofte benyttet operasjonsfelt for denne geniale forfører. Dette gjelder både historiens mange antikrister og endetidens Antikrist. Store deler av verden oversvømmes i dag av religiøs mystikk uten evangelisk inn­hold, astrologi, spådomskunst, spiritisme og et fåfengt håp om sjelevandring. Det mørke hedenskap fra flere tusen år tilbake fremstår i ny strømlinje­formet skikkelse, tilpasset menneskenes lyster og krav. Og folk lar seg villig bedra! Det er deres eget ansvar. "Fordi de ikke tok imot kjærlighet til sann­heten, så de kunne bli frelst, derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen”, 2 Tess 2:10b-11.

Innen den institusjonelle kirke råder det på flere hold teologisk anarki og babelsk forvirring. Skriftens autoritet er blitt plassert pa sidelinjen til fordel for den menneskelige fornuft. Alt blir tolerert uten den sunne lære! Mange av kirkens gamle dogmer - til vern for bibelsk tro - er for lengst blitt satt på et teologisk mørkeloft. Det gamle profetordet er blitt skremmende aktuelt - "Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!” Jes 5:20.

Også på det etiske område lyser det mange varsellamper. Jeg nevner bare den tiltagende aksept av sodomi, kontroversi­elt som dette er. Herren Jesus trakk en parallell mellom de rådende forhold i Sodoma og de siste dager. Historien vil gjenta seg. Kirken har gjennom sin lange historie aldri godtatt homoseksualitet som en del av et kristent livsmønster. Her har toneangivende predikanter og bibeltro teologer til alle tider ført klar tale. De har hatt en felles grunnholdning.

Kirken har i perioder vært preget av maktkamp, økono­misk svindel, moralsk forfall, grov vranglære, svermeri og verdslighet. Den har vandret gjennom dype daler og mørke tunneller og begått mange fatale feilgrep. Men kirken har aldri noen gang - på bred front - akseptert eller forsvart homoseksualitet. Men nå har dette endret seg, og det endog på kort tid over store deler av verden. Et vaklende bibelsyn og kirkens ettergivenhet for folkemeningen har gjort dette mulig. Det som er politisk korrekt betyr mer enn troskap mot Guds Ord. Sodomi er blitt praktisert gjennom hele histo­rien, men utgjør i dag et nytt endetidstegn.

De profetiske syner fra Joh. Åp. kan nå bli til virkelighet

Bibelens siste bok er en mektig bok. En profetisk bok. En framtidsbok. En bok om de siste dager. Her tales det i dramatiske vendinger om katastrofale ødeleggelser som vil ramme jorden under endetidens store Trengsel. Milliarder av mennesker vil dø, alt grønt gress blir oppbrent, mye av livet i havet dør, store deler av den maritime flåte blir smadret og vannkildene blir forurenset. Folkenes byer med all sin imponerende arkitektur kollapser og mennesker tygger sine tunger i pine, men uten å ville omvende seg.

Ingen avisoverskrifter vil kunne favne disse ufattelige ødeleggelser. Ingen ting av dette har ennå skjedd. For tidligere generasjoner syntes dette å være helt umulig.

Det hele virket for fantastisk. Noen brukte disse profetiske framtidssyner som bevis på Bibelens tåpelighet. Slikt kunne jo bare ikke skje! De hellige Skrifter ble betegnet som en samling religiøse eventyr eller oppskakende skremselshis­torier uten rot i virkeligheten. Ingen person med respekt for seg selv og sin egen dannelse kunne godta noe så sprøtt. En hadde jo i moderne tid - må vite - kvittet seg med slike primitive forestillinger!

Men i dag har pipen fått en annen lyd. For oss har alt dette blitt en reell mulighet. Moderne vitenskapsmenn og skarpskodde analytikere sier nå med dypt alvor, men med en annen språkføring, det som bibeltro predikanter tidligere har for­kynt. Dette er noe helt nytt! Et mektig tidens tegn!

Et ord til trøst

Mange er forundret over hvordan verden er blitt. Det har vi ingen grunn til. Det bilde Bibelen tegner av endetiden trer fram for våre øyne. Det bekrefter til overmål Skriftens guddommelige inspirasjon. Vi prøver å tyde tidens tegn så langt Gud gir oss nåde til det. Det hjelper oss til a vake.

Men enda mer lytter vi med troens øre etter det anskrik som skal lyde - til menighetens opprykkelse. For denne salige begivenhet - vår fulle forløs­ning - kan skje hva tid som helst. Hva dette angår er det ingen tegn som først må opp­fylles. Vi venter verken pa Anti­krist eller vredens dag. Men vi speider med troens blikk etter "Guds Sønn fra himlene, som han oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede”, 1 Tess 1:10.

"For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus”, 1 Tess 5:9. Trøst da hverandre med disse ord!

 ---------------------------------------------------------------

Ordet og Israel, Norge, står for et pre-trib syn.