Guds ja og amen i Kristus.

Leder fra Dagen.no
19. februar 2010.

Av og til hører man erstatningsteologer argumentere omtrent slik: Det står i 2 Kor 1:20 at så mange som Guds løfter er, i Kristus får de sitt ja og sitt amen; derfor må det skje en Kristus-transformasjon av de gammeltestamentlige landløftene til Israel. Men det faktum at Kristus sier ja og amen til Guds løfter, betyr ikke at Kristus «transformerer» dem. Tvert imot er det et sentralt poeng i tekstsammenhengen på dette stedet at ja og amen slett ikke betyr «ja og nei».

Fremmedordet «transformasjon» betyr «omforming». Det fins ulike utgaver av erstatningsteologien. Noen erstatningsteologer hevder at Gud for alltid har forkastet Israel og at alle løfter til Israel må «transformeres» (i betydningen: omformes så de passer på kirken). Andre erstatningsteologer tror fortsatt på oppfyllelsen av Guds frelsesløfter til Israel. Men de knesetter likevel et krav om «transformering» av Guds landløfter til Israel.

Man opererer med en altfor smal definisjon hvis man bare definerer den førstnevnte gruppen som erstatningsteologer. For det er selve erstatningsdogmet i erstatningsteologien som er en vranglære og en ubibelsk villfarelse. Spørsmålet om hvilke av de konkrete løftene til Israel man anvender erstatningsdogmet på, er antagelig (sammenlignet med selve erstatningsdogmet) et hakk mindre vesentlig.

Erstatningsdogmet er en læresetning om bibeltolkning. Når den faktiske bibelteksten er formulert som et løfte fra Gud til Israel, da krever erstatningsdogmet at man skal «erstatte» (eller, om man vil: «transformere») løfteadressaten Israel til en ny løftemottager: kirken.

Når erstatningsteologer blir avkrevd bibelbevis for erstatningsdogmet, burde de etter bibeltroskapsidealet legge frem en bibeltekst som på en eller annen måte sier at Gud løfter til Israel skal tolkes som Guds løfter til kirken. Men noen slik bibeltekst fins ikke. Derfor har erstatningsteologer ofte lett for å bli vage i uttrykksmåten i møte med kravet om bibelbevis.

Dernest bruker det å dukke opp et lite knippe standardtekster. Og mest hyppig er altså det nevnte 2 Kor 1:20. Men der har altså erstatningsteologene det problemet at Kristi ja og amen ikke er noe bevis FOR et transformasjonsdogme, men et bibelbevis MOT transformasjonsdogmet. For «ja og amen» betyr ikke «ja og nei».

I neste omgang tyr man kanskje til en analogi. For i Matt 5:5 er landløftet til Israel fra Salme 37:11 («arve landet») blitt erstattet/ transformert/ omformet til et løfte til kirken (som skal «arve jorden»). Men dette stemmer ikke. For det hebraiske ordet «arets» i Salme 37:11 kan bety begge deler, både «landet» og «jorden». Og det greske ordet «gèe» i Matt 5:5 kan også bety begge deler, både «landet» og «jorden». Det skjer her ingen «transformasjon» fra GT til NT. (Forøvrig er Bergprekenen opprinnelig talt til jøder. De gjenkjente utvilsomt Salme 37:11 temmelig ordrett i Matt 5:5).

Erstatningsteologien har alt i alt et kjempeproblem med erstatningsdogmet sitt. For det mangler bibelbevis.