Fra Ordetogisrael.noDen 8. oktober 2005.
Af Per Haakonsen.
Da England sa fra seg mandatet i Midt-Østen, var det et stort flertall på 33 stater i FN, som i november måned 1947 stemte for at området skulle deles i to. Blant de land som sa ja var bl.a. Norge, USA og kanskje mest overraskende Sovjet. Andrei Gromyko holdt under forhandlingene denne tale som grunnlag for at Sovjet gikk inn for delingen. Dette ble grunnlaget for at David BenGurion proklamerte staten Israel den 14. mai 1948.
Det er en kjent sak at en stor del av det jødiske folks forhåpninger er knyttet sammen med Palestinaspørsmålet og den fremtidige struktur i dette landet. Det er derfor ikke forbausende at både i Hovedforsamlingen og i møtene i Hovedforsamlingens politiske komite, ble denne siden av saken viet stor oppmerskomhet. Denne oppmerksomhet er forståelig og fullstendig berettiget. Det jødiske folk ble utsatt for de mest ekstreme lidelser og tap under den siste krigen. Det kan uten overdrivelse hevdes at det jødiske folks lidelser ikke lar seg beskrive. Det er vanskelig å uttrykke i tørre tall de tap og ofre det jødiske folk måtte bære under de nazistiske okkupanter. I de landområder som Hitler hadde okkupert, ble jødene nesten totalt utryddet. Det totale antall jøder som ble ofre for naziztiske bødler er bortimot 6 millioner. Bare omkring en og en halv million jøder overlevde krigen i Vest-Europa. Men disse tall, som gir oss et begrep om hva det jødiske folk led under nazismens åk, gir oss ingen ide om den situasjon den store masse av det jødiske folk befinner seg i efter krigen.
Svært mange av de jødene som overlevde krigen i Europa, har tapt sine hjemland, sine hjem og mulighetene til å tjene til livets opphold. Hundre tusener av jøder vandrer rundt i de forskjellige europeiske land og prøver å finne en måte å overleve på og et sted å være. Svært mange av dem lever i leirene for displaced persons, hvor de fremdeles lider nød.
Erfaringen fra fortiden, og særlig fra 2. verdenskrig, har vist at ikke et eneste land i Vest-Europa har vært istand til å yde jødene skikkelig hjelp og forsvare deres interesser, selv ikke deres eksistens, mot den vold som ble rettet mot dem fra Hitlers tilhengere og allierte. Dette er et meget alvorlig faktum, men som alle fakta må det desverre erkjennes. Det faktum at ikke et eneste land i Vest-Europa har vært istand til å forsvare det jødiske folks elementære rettigheter, eller gi dem kompensasjon for den vold de ble utsatt for av nazistiske bødler, forklarer hvorfor jødene håper at det skal bli opprettet en stat som tilhører dem. Det ville være urettferdig ikke å ta dette med i beregningen, og å nekte det jødiske folk å se dette håp oppfyllt.
Når man skal vurdere de forskjellige planer for Palestinas fremtid, er det nødvendig først og fremst å ta hensyn til den spesielle side ved dette spørsmål. Vi må ikke glemme det ugjendrivelige faktum at befolkningen i Palestina består av to folkeslag, arabere og jøder. De har begge sine historiske røtter her. Dette landet er blitt begge disse folkeslags fedreland, og begge inntar en viktig stilling i landet, både økonomisk og kulturelt. Hverken historien eller de rådende omstendigheter i Palestina kan rettferdiggjøre en ensidig løsning av Palestinaproblemet, hverken ved å opprette en arabisk stat og se bort fra jødenes rettmessige krav eller ved å opprette en uavhengig jødisk stat uten å ta hensyn til den arabiske befolknings rettmessige krav. Ingen av disse ekstreme løsninger ville bety en rettferdig løsning av dette kompliserte problem, først og fremst fordi ingen av dem ville garantere en ordning av forholdet mellom jøder og arabere, og det er den aller viktigste oppgaven. Man kan bare finne en rettferdig ordning hvis man i tilstrekkelsig grad tar hensyn til begge folks rettmessige krav.
Motstanderne av en deling av Palestina i to uavhenige, demokratiske stater viser som regel til det faktum at denne avgjørelse ville, efter hva de påstår, være rettet mot araberne, mot den arabiske befolkning i Palestina og mot de arabiske stater generelt. Dette synspunktet blir av lett forståelige grunner spesielt hevdet av delegasjonene fra de arabiske land. Men USSR-delegasjonen kan ikke dele dette syn. Hverken forslaget om å dele Palestina i to separate, uavhengige stater eller beslutningen i ad hockomiteen som ble opprettet under den sesjonen og som godtok det forslaget som nå er under debatt, er rettet mot araberne. Denne beslutning er ikke rettet mot noen av de to nasjonale grupper som nå bebor Palestina. USSR-delegasjonen vil tvert imot hevde at denne beslutning er i overenstemmelse med begge folks fundamentale nasjonale interesser, i arabernes så vel som i jødenes interesse.
Representantene for araberstatene hevder at en deling av Palestina ville være en historisk urett. Men dette syn på saken kan ikke aksepteres, om ikke annet fordi jødene tross alt har vært knyttet til Palestina gjennom en lang epoke i historien. Bortsett fra dette må vi ikke overse det faktum, og USSR-delegasjonen påpekte det allerede under den spesielle sesjone i Hovedforsamlingen, at jødene befinner seg i en fortvilet situasjon på grunn av 2. verdenskrig. Jeg vil ikke gjenta hva USSR-delegasjonen sa i denne anledning under den spesielle sesjon i Hovedforsamlingen. Men det vil ikke være av veien igjen å minne mine tilhørere om at på grunn av den krigen som Hitler satte igang, har jødene som folk båret større lidelser enn noe annet folk. Dere vet at det var ikke et eneste land i Vest-Europa som klarte å beskytte jødenes interesser mot Hitlers vilkårlige handlinger og vold.En løsning av Palestinaproblemet ved å dele landet i to separate stater, vil være av meget stor historisk betydning, fordi denne avgjørelse ville imøtekomme det jødiske folks rettmessige krav, og som dere vet har hundre tusener av dem fremdeles intet land, intet hjem, og de har bare funnet et midlertidig oppholdssted i spesielle leire i noen vest-europesiske land. Jeg skal ikke snakke om de forhold disse menneskene lever under. De er velkjente. Det har vært sagt en hel del om dette emne av representanter som deler USSR-delegasjonens syn og som støtter planen om en deling av Palestina.
Kilde: http://www.ordetogisrael.no/index.php?id=view-article&article_id=6
