Fra Kommentar-Avisa.no17. februar 2012.
Av Jørgen Høgetveit.
Det globale scenario utspiller seg igjen omkring Midt-Østen og stormaktsinteresser og kamp om ressursene – og kanskje uten at de er bevisst det – en kamp mot Guds rike. Men dette er styrt av Gud etter Hans forutsagte Ord i profetiene. Det skal vi se litt på, hva nyhetene sier om Asias opprustning og profetiene om ”Kongene fra Østen” – ”den gule fare” og deres angrep mot Midt-Østen.
Men før dette store angrepet kommer fra Øst – vil en – ut fra profetiene mene at Sydens konge (Egypt) først vil angripe, deretter kommer Gogkrigen – og så kommer nok storoppgjøret med hæren på mange millioner mann – som bare Kina kan reise. Så til Østens konger – den gule fare. (uvist red.)
Dagen nett 14.02.12 med kilde NTB melder følgende:
”Kineserne er i ferd med å fordoble sine forsvarsutgifter. Bare en økonomisk katastrofe kan forhindre at Kina vokser fra andre land i Asia-Stillehavsregionen som militærmakt, mener analytikere.” Videre forteller de: ”Kinas forsvarsbudsjett vil være dobbelt så stort i 2015 som i 2011, spår analyseselskapet IHS Global Insight. Kina hadde et forsvarsbudsjett på 686,3 milliarder kroner i 2011. I 2015 vil budsjettet ha vokst til 1.364,5 milliarder kroner, ble det spådd tirsdag. - - - -Kina har rustet opp i to tiår, og i perioden 2000– 2009 økte forsvarsbudsjettet med 12 prosent i året. - - - - – Opprustningen vil fortsette med mindre det kommer en økonomisk katastrofe, sier sjefsøkonom Rajiv Biswas i IHS Global Insight. - - - Ved slutten av dette tidsrommet vil Kina bruke nesten fire ganger så mye penger på militære formål som Japan, det asiatiske landet med nest høyeste forsvarsutgifter” En analytiker sier: ”Flere sikkerhetsspørsmål, blant dem konkurranse om naturressurser, bidrar til budsjettveksten, mener han.”
Her bygges det opp et mektig krigspotensial som all historie viser før eller siden vil bli brukt – til hva?
Årsaken til Kinas mektige opprustning rent rasjonelt – er at de ikke har nok mat, energi og er redd for at transportveiene skal blokkeres. Da må de ha et sterkt forsvar for å sikre seg og sin befolkning. Det er nok noe av strategien bak den veldige satsingen på den Transsibirske jernbanen mot Sverige og Norge som alternativ eksportvei mot Vesten om Suez og andre ruter stenges av krig og sjørøveri. Men samtidig må de ha militærmakt til å forsvare oljen og maten fra deres ”landgrabbing” i Midt-Østen og Nord Afrika m.m.
På mange måter gjentar forspillet til 2. verdens krig seg da japanerne forhandlet med USA om å holde seg unna deres fremrykning mot ressursene i Stillehavslandene – og USA sa Nei og fikk bombingen av deres flåte i Pearl Harbor på Haiti i desember 1941.
[Hormuz]
Hva sier så Skriften?
Det er særlig Joh. Åp. kp. 16, v. 12-14 som taler om dette: ”Og den sjette engel tømte sin skål ut i den store elv Eufrat; og vannet i den tørket bort, forat der skulde ryddes vei for kongene fra Østen, for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag.”
Forspillet her er tydeligvis at vannet i de brede men grunne elvene Eufrat og Tigris er tørket opp og kan passeres. Det har gjennom hundreårene vært den store sperre mot fremrykking for hærer begge veier. Nå er veien ryddet for ”kongene fra Østen”, men også konger over hele jorderiket kalles inn til storoppgjør med Gud, den allmektige. Det blir nok en stor overraskelse når de får oppleve, ikke bare Israel som de gir alle skyld og derfor må nedkjempes, men får møte Gud!
Dette er altså budskapet i kp. 16, og så fortsetter Joh. Åp. i kp. 17 med den store skjøgekirke som har sugd opp i seg den ugudelige arven fra Babel og nå sitter i ROM og tror seg uangripelig. Men profetiene sier hun skal svies av med ild.
Deretter kommer turen til oljelandene i kp. 18, de som verdens kjøpmenn har gitt seg i lag med for å gasse seg i deres glans og rikdom, men nå må stå langt borte i frykt over Babels undergang på én dag. Det er full fyr der inne i Persiabukta, og alt går opp i røyk. De jamrer seg høylydt.
Kapittel 18: En engel kunngjør at Babylon er falt, 1-3. Guds folk skal gå ut derfra; svære plager skal komme over den, 4-8. Kongene, kjøbmennene og de sjøfarende skal gråte over den, 9-19, men himmelen skal glede sig, 20. Babylon skal forgå med stor hast, 21-24.
Vers 3: ”for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde." Vers 9: ”Og kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne, skal gråte og jamre sig over henne når de ser røken av hennes brand, -”
Du gjør klokt i å repetere Esaias kp. 13 og 14 og Jeremias kp. 50 og 51 som omhandler mye av det som er skjedd med Babel og hva som skal skje mot slutten.
Glem så ikke at profetiene er ikke gitt for å studere veldig interessante ting og lage skjema, men er gitt som ”lys på et mørkt sted”. Nå mørket og forvirringen er stor – leser vi profetiene og ”skjønner det når det skjer” for å få styrket vår tro på Han som kommer igjen og har alle tråder i Sin hånd.
